Starten er sjelden dramatisk. Starten er at du er dyktig. Du svarer med én gang,
du stiller på møtet, du rydder opp i restene ingen andre rakk. Lønnen for arbeid som
blir gjort, er mer arbeid. Noen år senere er kalenderen booket fra åtte til fire, og
oppgavene du egentlig ble ansatt for, gjøres etter klokken sju.
Utenfra ser utmattelse sjelden alvorlig ut. Utenfra ser den ut som et menneske som
leverer. Innenfra er den en flat, grå tretthet som helgen ikke tar knekken på.
Konsentrasjonen holder kortere. Irritasjonen kommer fortere. Søndag kveld legger seg
som en stein i magen mens du blar gjennom mandagens agenda.
- Du er tilgjengelig fra morgen til kveld, men det viktigste blir aldri gjort.
- Forrige uke sitter igjen som en følelse av travelhet, ikke som noe du husker.
- Fritiden går med til å hente deg inn igjen, ikke til å leve.
- Du sier ja mens du tenker at det ikke er plass til dette.
Det som gjør mønsteret seigt, er at det lønner seg underveis. Hver kveldsmelding du
besvarer, gir en liten bekreftelse på at du er til å stole på. Regningen kommer
senere, og den kommer samlet.